Logg inn med Facebook eller Google!

Tre uker og tre dager... 5

Started by Anders, 23. Nov 08, 10:40:58

Previous topic - Next topic

Anders

23. Nov 08, 10:40:58 Last Edit: 06. Jan 12, 22:35:29 by Anders
Lørdag sjette september. Min uvane tro var jeg oppe lenge før solen. Jeg tror jeg må gjøre noe med det der"¦  :bom: 

Antagelig tar jeg feil, men jeg liker å innbille meg at vedkommende som først fant på ordene "morgenstund har gull i munn" må ha vært en ihuga øyhopper! For det var en aldeles praktfull morgen der på Antiparos. Og som jeg listet meg på taket med kaffe og røyk, så følte jeg nesten en lyrisk lykke. Livsgleden boblet i meg. Ikke et vindpust"¦ knapt en eneste lyd"¦ og dagen hadde ennå ikke sparket av seg det fløyelsteppet naturen hadde bredd over oss dagen før. Alt var bare helt himmelsk der en liten stund.

Det er noe eget med slike øyeblikk der på Antiparos. Andre vil kanskje mene at jeg bør mentalundersøkes, men de minuttene når himmelen bak Paros begynner å gløde og radiomastene der oppe på fjellet strekker sine skyggefingre oppover i luften"¦ da får det nesten noe sakralt over seg. Da er det nesten hellig-brøde å lage slurpelyder over kaffekoppen"¦ da er det som om man vegrer seg mot å slå på kamera, fordi det elektroniske "ping'et" blir et sånt ødeleggende fremmedmoment.





Men for å holde meg til gamle ord og uttrykk- hvor lenge var Adam i paradis?

For med solen kom også det første draget av vind. Jeg kunne nesten ane hvordan den krøp over toppen på Paros, før den "rant" nedover fjellet og ut i sjøen. Det speilblanke sundet mellom oss nuppet seg, så kjente jeg det på kroppen. Hmm"¦ kjære du som styrer med vinden"¦ la oss nå få være i fred noen dager, hva?

I tillegg fikk jeg etter hvert noen svært så sterke påminnelser om at det bygningstekniske begrep "lufting over tak" kan gi seg ymse utslag ved ulike byggeskikker"¦ meterlengder med totoms rør stakk rett opp overalt, uten noe som helst av svanehalser eller Durgo-ventiler eller andre formildende omstendigheter, og den odøren som etter hvert bredte seg gjorde sitt til å jage meg ned fra mitt utsiktspunkt. Akkja"¦ tilbake til virkeligheten.

XXXXXXXXX

Etter hvert gjorde vi opp for rommet (samme behagelige prisen som året før), og pratet et litt lengre og personlig adjø med Georgia. Og jammen rakk vi en frokost nede på Nautica også, før vi vinket farvel til Antiparos for denne gang. Da varmet solen fra skyfri himmel, men vinden hadde økt til samme nivå- og vel så det! - som da vi ankom. Soldekket fristet ikke på båten tilbake til Parikia. Vi delte salongen nede med en skoleklasse ivrige og støyende 12-åringer, hva slags "ekskursjon" de skulle ut på var ikke godt å si, men etter bagasjen å dømme så var det iallfall ingen dagstur!

Neste etappe på vår Kykladiske Odyssé skulle etter planen bringe oss til Astypalea. Denne litt "ukjente" øyen"¦ sommerfugl-øyen, som ligger midt uti ingenmanns"hav" mellom Dodekanesene og Kykladene. Jeg hadde hatt den på "kunne-vært-kjekt-å-se"-listen min i flere år allerede. Hvorfor vet jeg egentlig ikke"¦ kanskje var det den "avsidesheten" som lokket?
Det med sommerfuglene kommer jo av utformingen"¦ to store vinger med en liten tarm imellom. Diskusjonene går høyt på Internet om hvor "smal" den tarmen egentlig er"¦ noen sier seksti meter, andre klarer seg med "under hundre meter""¦ atter andre igjen mener at der knapt er ti meter land fra sjø til sjø.

Men vi hadde jo hele dagen på oss på Paros. Fergen videre skulle ikke gå før klokken kvart på ti om kvelden. Men noen særlig lyst til å bruke all den tiden i Parikia hadde vi vel ikke"¦
Punkt EN var jo å kvitte seg med bagasjen. Rullekoffertene ble behørig plassert i oppbevaringen på fergekaien, og der virket kontrollen med hvem som kom og gikk med hva og hvem sin bagasje såpass lemfeldig at man bare måtte tviholde på sin tillit til systemet. Papirer og verdisaker ble selvsagt medbrakt i sekken, men shorts og t-skjorter finnes vel å kjøpe overalt?
En fatalistisk innstilling kan være kjekt å ha når man reiser litt sånn på tommelen"¦

Reisefølget satte kursen mot bussene like bortenfor. Vi måtte jo se litt av øyen"¦ og vi var vel begge i passe mimre-humør? Avgang til Naoussa om ti minutter"¦ tid nok til å kjøpe billetter og rekke noen trekk av giftpinnen først"¦ jeg reflekterte litt over det "classy coach"-utseendet på bussene"¦ øyverden hadde utvilsomt opplevd forandringer siden den første gangen vi tok den turen. Den gang var bussene mer av den firkantede, funksjonelle typen jeg husket fra min barndom hjemme"¦ ikke mye air-condition og duvende fjæringer den gang, nei!

Her er en liten video fra den bussturen. Når man først har klatret over den lille kneiken opp fra byen, så åpner det seg en ganske vid og langstrakt (og frodig!) dal nordover mot bukten (som jeg i mangel på mer eksakt kunnskap velger å kalle Naoussa-bukten).


Og de tre-fire timene vi tilbrakte i Naoussa kan du få et glimt av her. Vi hadde vårt første møte med Paros i denne lille fiskerlandsbyen, og jeg skjønner godt hvorfor det har blitt en "metropol" i turist-sammenheng. På dagstid er den ganske folketom og stille, på kveldstid evner den å gi de mest fantastiske stunder. Men for å være helt ærlig, så tror jeg ikke det er et sted jeg nå vil reise til for å bo og tilbringe feriedager"¦ det hadde blitt fiffet opp og gjort veldig "turisty""¦ men det var nå artig å rusle rundt og minnes den gang da.


Hvis du ønsker å se noen bilder fra Naoussa, så håper jeg du finner dem her.
http://hellasforum.net/index.php?name=coppermine&file=thumbnails&album=307
men da må du ta med kommentarene på kjøpet :-) Og som bildene viser så blåste det bra.

Så etter litt mysing, mimring og mat hoppet vi på bussen nedigjen til Parikia. Gamlebyen der er jo så absolutt verdt en liten oppdagelsestur. Fascinerende trange og svingete smug, med ganske velstelte og nyoppussede hus. Ikke så snirklete og intrikat som gamlebyen på Naxos (der går jeg meg fortsatt vill i labyrinten, til tross for alle mine besøk der), men likevel et trivelig sted å vandre rundt. Midt inni der lå en liten kirke, hvor det tydeligvis pågikk en barnedåp. Og mengden av festkledde og stivpyntede mennesker utenfor ga begrepet "storfamilie" en helt ny mening  :cheers:


Et lite øyeblikk følte jeg nesten en slags misunnelse over den åpenbare tilhørigheten og livsgleden som rådet i forsamlingen. Alvorstungt og respektfylt, ja visst"¦ men likevel med den der herlige livsbejaende og inkluderende stemningen over seg. For mitt indre øye så jeg kvelden utvikle seg med fest og dans. Mon tro om vi her i nord ikke hadde hatt godt av å løsne på snippen litt mer og litt oftere"¦

XXXXXXXXX
De siste timene ble litt langdryge, men ikke verre enn at solnedgangen lot seg nyte. Rulle-koffertene stod selvfølgelig der vi hadde forlatt dem, og jeg mobbet meg selv for min typiske skepsis. Herregud, mann! Hvor mange ganger må du oppleve det samme, før du legger vekk de der tankene?

Det føltes litt rart å stå i "fe-skuret" sent utpå kvelden. Ikke så altfor mange andre reisende heller, på en lørdags kveld. En sigøynerdame med datter og hyperaktivt barnebarn"¦ et eldre norsk par som sikkert hadde reist mye der nede, etter den avslappede holdningen å dømme"¦ to-tre ivrig gestikulerende franskmenn"¦ en middelaldrende greker med diger bart og slitt arbeidstøy"¦ noen blussende ungjenter som kanskje skulle til Naxos "på dans"?

Jeg tilbrakte mye av natten ute på dekk. Ikke var jeg spesielt trøtt, ei heller var "flysetene" i salongen noe særlig behagelig å sove i. Bluestaren virket nesten folketom etter besøket på Naxos, vi stampet oss rundt og nedover mot Donoussa, og jeg tenkte på det jeg hadde hørt om et tilnærmet "konsesjons-system" i Hellas også. For å "få lov" til å seile de lukrative rutene, så MÅ du også ta de tapsbringende"¦

For særlig innbringende kan den neppe ha vært, den turen gjennom natten. Tre mennesker gikk av fergen på Donoussa, ingen gikk om bord. Jeg hang på rekken og kikket, nysgjerrig på denne mest utilgjengelige av små-Kykladene. Kaien lå iallfall veldig utsatt til for vær og vind, jeg kunne levende forestille meg at Donoussa er et sånt "den-står-vi-over-i dag"-sted når det blåser som verst.

Turen fortsatte videre gjennom natten. Alt var jo stengt om bord, umulig å få seg noe vått eller tørt. På gulvet bak siste benkerad fikk jeg meg en halvtimes blund, så var det tid for Amorgos og Egiali. Jeg måtte jo bare ut og kikke. Litt flere som gikk i land der, jeg så en velkomstkomite med flagg og vimpler"¦ men ingen som gikk om bord. Hm.

Last leg. En drøy halvannen time skulle fergen bruke videre mot Astypalea. Vi var tre stykker på soldekket"¦ meg selv, pluss to av mannskapet i lavmælt meningsutveksling :-)

Annet hvert minutt var jeg borte ved rekken og kikket etter lys i mørket. Alt jeg hadde lest og lært og tilegnet meg av kunnskap om denne øyen tilsa at vi skulle rundt og inn til en liten by. Der måtte jo være noen lys? Hadde jeg ikke lest at der var en flombelyst gammel borg også? Tiden gikk"¦ natten var like svart"¦ hvor i himmelens navn var Astypalea???

Forvirringen var total da skuta begynte å sakke på farten. Hæ? Jamen"¦ vi var jo midt i ingenting??? Jeg myste inn i mørket og skjønte fint lite. Hm"¦ kanskje det var en ide å kikke på andre siden også?

Oi! En kai! To-tre veilys også"¦ og minst ett bygg! Hva var nå dette? Etter klokken så kunne det jo stemme"¦ vi skulle omtrent være fremme nå. Men det kunne da ikke være meningen at vi skulle"¦ ?

Så smalt det liv i høytalerne. Ikke noe ferdiginnspilt båndopptak denne gangen, men en lav og rolig stemme som pratet ivei på gresk. Og som avsluttet med noe som hørtes ut som Astipaijja. Så var det altså riktig da? Vi skulle av der? Nølende usikre stod vi der og lurte fælt. Heldigvis oppdaget jeg noen billys lengre opp i mørket"¦ da var der altså en vei, og antageligvis noe land også?  :drunken:

Jeg tror vi var ni stykker som gikk over ferge-lemmen. Klokken var over tre om natten, det blåste friskt og temperaturen var sådær. Jeg så en minibuss lengre inne. To-tre privatbiler. Ett hus med lys i, det lignet en mellomting mellom en nedlagt bensinstasjon og tollkontrollen inn til Andorra. Omtrent like mye aktivitet også. Vi kikket på hverandre og var erfarne fatalister... hva annet kunne vi gjøre enn å sette vår lit til Tjorven?

Anders


Siste innlegg i forumet

Re: Vårtur - 2018 - Kardamili
by vandrer | 28. Mar 24, 13:50:36
Nå bruker jeg denne tråden din som oppvarming fo...
Re: Kea og Kythnos
by marjana | 26. Mar 24, 21:43:02
Artemis går til/fra Lavrio, Kea, Kythnos, Syros, ...
GRATULERER med dagen !
by Kabi | 25. Mar 24, 12:58:44
Gratulerer med dagen, Hellas !https://www.ekathime...
Re: Artikkel om alle trappene og buegangene i Ano Syros
by marjana | 17. Mar 24, 16:11:38
Ja, jeg har lagt ut mange bilder av hus og buegang...
Re: Hvor skal vi dra i sommer?! Kan dere hjelpe oss?
by Kabi | 14. Mar 24, 11:46:42
Anbefaler varmt den romantiske byen Nafplio på Pe...
Flyttelass til Hellas
by Phillip Lian | 10. Mar 24, 11:52:28
Jeg prøver å bli klok på tollregler, men blir i...
Re: Kalo mina!
by Kabi | 01. Mar 24, 11:06:42
Kalo mina, mars 2024 !167.JPGUtsikt til Poros....
Re: Testing testing ena-thio-tria HER KAN DU TESTE DET DU VIL!
by kaka | 29. Feb 24, 12:43:55
Da prøver jeg igjenFant ikke utav av hva "Us...
Re: Hvor er dette? 1032
by kaka | 27. Feb 24, 20:12:58
Så moro at jeg tok den :) Jeg har vært der i slu...
Re: Kreta chania by hotel nær strand
by hakon57 | 17. Feb 24, 13:52:10
Hei, noen anbefalinger Hotel nær strand chania by...
Re: Alonissos 2024
by Hellasfrelst | 16. Feb 24, 09:02:22
Jeg har heller ikke vært inne på Hellasforum på...
Re: Magiske øyeblikk i Hellas
by fila | 14. Feb 24, 23:29:31
Agios Prokopios ligger 5,7 kilometer fra Naxos by....
Re: Hotel nær Athen International Airport
by Lavendel | 11. Feb 24, 16:33:09
Beklager for utrolig sent svar. Den ferien ble fyl...
Akropolis i Athens historie
by Kabi | 05. Feb 24, 18:58:56
Det er nylig kommet ut en bok som tar for seg Akr...
Re: Nedtellinger og annet småprat om Hellas-ferien
by kaka | 24. Jan 24, 16:06:27
Takk igjen, Kabi! Spennende! I går var jeg innom ...